Bersrommet

Et bergsrom, eller bersrom som er meldalsdialekt for ordet ”bergs-” var huset til en bergsarbeider og ble i Meldal brukt om de små stuene der arbeiderne ved Grutseter smeltehytte bodde på Nyplassen i Seterdalen. På Bergmannskroa kan du på på Bersrommet.
08.12.2008 - Marit Mjøen
Kategori: Arkiv
Da Grutseter smeltehytte startet sin virksomhet i andre halvdel av 1600- tallet, ble disse små stuene bygd i et stort antall i det som senere ble kalt ”Gata” på Nyplassen. I det knappe hundreåret smeltehytta var i virksomhet, ble det antakelig bygd et femtitalls slike bers-rom. Bers-rommet har en slags gang, et knøttlite utbygg som i tillegg til å verne mot nordavinden også kunne brukes til oppbevaring av mat.
I disse små husene bodde store familier med mange unger. Nøden var stor. Lønna for en hyttegesell var ikke stor, og om den hadde vært det, var det lite mat å få kjøpt. Korn ville ikke bli modent i Seterdalen. Til det lå dalen for høyt. Poteten var ennå ikke kjent i Norge, så den livredderen kunne ikke berge ungene langs ”Gata” når sult og kulde blåste ut de små livene.
I tillegg var bers-rommene stinne av røyk fra smeltehytta. Når far kom heim fra skiftet ved smelteovnen, var ”lompen” (arbeidsklærne) stinne av os fra kobbersmeltinga. Denne lompen ble hengt over grua til tørk, og gruevarmen spredte kobber-osen i det lille rommet. Dette lå ungene og pustet inn på hemsen like oppunder taket i den vesle stua.
At barnedødeligheten var stor på Nyplassen, vet vi. Gesellene og bøndene i Seterdalen fikk nemlig sin egen lille kirke, innviet i 1699, men sannsynligvis i bruk fra 1664. Her var det messe hver tredje eller fjerde søndag, men vær- og føreforhold vinters tid satte nok ofte en stopper for prestens hesteskyss på den veiløse strekningen mellom Meldal og Nyplassen – en strekning på ei mil. Kanskje kimte kirkeklokka mer til sorg enn til glede i dette gudshuset. Mer enn 250 mennesker ble gravlagt på Grutseter kirkegård, og mange av disse var barn.
VELKOMMEN TIL BERS- ROMMET
I Seterdalen på 16- og 1700 tallet var det meget lite råvarer å oppdrive. Kanskje var noe av det de spiste mest av rett og slett vassgraut.
Vassgraut
4 porsjoner
8 dl vann
3 dl sammalt hvete eller rug
salt
FREMGANGSMÅTE:
Kok opp vannet og tilsett melet under kraftig visping. La grøten småkoke under lokk i 15-20 minutter. Rør av og til så bunnen ikke blir svidd. Smak til med salt.