www.meldal.no

De gikk bort til Lars Snoen, som bor like ved. Her ble de veldig godt mottatt, og fikk husly over natta, frem til bergingsmannskapene dukket opp
De to kjørte med dansk henger og italiensk last som skulle ut til .... De hadde sovet hele natta på Oppdal og kjørt kun en times tid da uhellet var ute. En av bergingsmannskapene kunne fortelle at utifra skiva på bilen, hadde de kjørt i 70 km/timen i 80-sonen. Sjåføren kjørte ikke for fort, men kom litt for nærme kanten, og da var det gjort. Lastebilen veltet, og der ble den liggende.

Helt til tirsdag kveld. 3 bergingsbiler fra Viking i Trondheim var på plass utpå kvelden. Undertegnede var selv på plass fra ca 21:15. Da var man i full gang med å finne den beste løsningen for hvordan man enklest kunne få bilen opp på beina(hjula) igjen, og ikke minst opp på veien. Der den nå lå, var det litt over en halv meter dyp skråning opp til veien. Man plasserte luftputer under bilen, som ble pumpet opp. Strosse ble festet rundt hengeren på selve bilen og en vaier ble festet frampå førerhuset. Lastebilen ble sakte men sikkert satt på føttene igjen. Men hvordan få bilen opp på veien? Mer samtale.

Mens dette pågår, blir tilskuermengden bare større og større. Trafikken stopper til tider nesten opp, når skuelystne parkerer midt i veien og viser lite hensyn til andre kjørende. Men de fleste kjører da pent og rolig forbi. Mange nysgjerrige, forøvrig. Ikke hver dag det skjer noe på denne strekningen. (Heldigvis, om man kan si det? )

I arbeidet for å få lastebilen opp på veien, blir begge bergingsbilene brukt. En til å sørge for at bilen ikke velter på vei opp, mens den andre tauer den fremover. Med litt lirking, litt rykk og napp og noe rettelser her og der, kommer bilen endelig opp på veien igjen. Til stor applaus fra oss som ser på. De to sjåførene var da også med på det hele, og gikk rundt og inspiserte arbeidet. Bilen var nok ikke kjørbar da den var kommet på veien igjen, men de fikk bli med hjelpemannskapene inn til Trondheim.

Tekst og foto: Eli Anne kalseth