Den gang vi satt ved pulten og lærte

25.06.2008 - Marit Mjøen
Kategori: Arkiv
Med andre ord, innholdet i skolen og hvordan vi lærer å tilnærme oss stoffet er den viktigste delen av læringa. Vi går faktisk ikke på skolen for å bli lært, men for å bli vist vei til lærdom. Lærdom får vi via en stor grad av egeninnsats.
"Ansvar for egen læring" - heter det i skolen i dag. En mer meningsløs parole skal du lete lenge etter. Ideen er at bare eleven får frihet og tillit nok, så styrer han seg selv og lærer det han skal. Læreren skal kun være en tilrettelegger. Dette var sannheten for noen måneder siden. I løpet av de siste tida har resultater fra noen års forskning i klasserommene avdekket at metoden ikke virker.
Skal du lære noen nytt, kan elevene ikke ta ansvar for selve læreprosessen selv. Det en kan ta ansvar for er egeninnsatsen i prosessen. En 6-åring - eller en 16-åring for den saks skyld, vet jo ikke hvordan en skal komme seg til målet. Dessuten har de færreste målet i siktet. Til og med kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har tatt dette innover seg.
Hverken foreldre eller lærere kan lene seg tilbake og tro at elevene tar ansvar for egen læring. Elevene tar selvsagt ansvar for å løse oppgavene, temaene eller prosjektene de anbefales å gå i gang med, men de må ha rettledning fra dem som vet litt mer for å nå litt lenger. Elevene må gis grunnlagsinformasjon. Du kan ikke gi en skiftnøkkel til en som ønsker å lage mat. Da må du faktisk henlede oppmerksomheten mot noen råvarer og si - værsågod, lag middag!
I Meldal er det skoledebatt. Men her er det mest snakk om skolebygget. Skal vi ha mange bygg? Hvor skal disse byggene stå? Enn innholdet, da? Det blir vel det samme det. Derfor er det kanskje greit at skoledebatt blir en grendastrid om plassering av bygg? Ja, ja. Jeg gikk i alle fall den beste skole hos Sølvi. Det hun ikke greide å lære meg av basiskunnskaper, er ikke nødvendig å vite.