www.meldal.no

For grønt har det blitt, til gangs. Det vokser på plena i rekordfart, sier Kalljn. Ikke vet jeg, plenklipp setter jeg ikke mine bein i ! (au, vondt å sette fotan i plenklippen...) Trea er grønnere enn grønn og lauva tette igjen for all utsikt, på godt og på vondt.
Greit med litt regn, for all del, det trengs jo for det som skal vekse opp og bli til mat. Men så er det jo dette med utelivet da.
Man sitter jo innomhus lenge nok vinterstid, om man ikke skal sture inne sommerstid også. For det er litt for kure å pine seg i utesalongen i disse tider. Vel kvitre fuglan og humla suser, men det bli kaldt nok om ørstolan etter ei stund. Sjøl om knotten ikke akkurat klage over kaldt blod.. Ikke får vi vise våre vakre(hæ?) brune legger heller.... Nei, det er på tide å komme seg sørover igjen, hvor gradestokken kjemper med å holde kvikksølvet under 30 grader... puh...
Her er noen opprinnelig grønniser å hutre over mens vi venter på ny takeoff..

 

Helt ny av året!
Så var det dette med å ønske å kunne male da..
Så slik ble dette nye granskuddet etter at tastesystemet hadde gjort sitt..

 

Noen småkryp liker visst denne gamle goillhøken!
Det finnes altså en plass for oss alle....
isj..

 

Det er så hustre utomhus at disse rognblada har blitt helt krystallisert!
Forstår følelsen....

 

Nok et nytt skudd av året som har blitt utsatt for store endringer.
Hardt "klima" i Noreg...

 

Det var en gang en helt vanlig smørblomst....
det er det ikke no lenger....

 

Ja, ja, så bli det tyteng i år også.
Godt for helsa, godt til ganen.
(sammen med koteletter, brun saus, gode poteter, ertestuing, kjøttkak..åååå sulten vart...)

 

Grønn hilsen fra Wenche   -   i farta.....