www.meldal.no

Bålet ved gapahuken på østbredden av elva brant fint da folk kom ved 23-tida. Pølse stekt på spidd viste seg å være et populært innslag sammen med litt historie om Nyplassen for 300 år siden, da smeltehytta gikk for fullt og hyttegesellene slet med tunge slaggbører. Slagghaugene på begge sider av elva sier oss noe om slitet som foregikk her.

Faklene ble tent da alle var mette, og vandringen kunne begynne. Slaggsteiene klirret under beina, augustnatta var djup og mørk, faklene kastet flakkende lys rundt små og store. En stor måne kikket innimellom fram mellom sølvskyene i sør. Og hele tida lå duren fra Grutseterfossen som en basstone i landskapet.

I smelthytteruinen blir historien levende for unge ører.

 Det er kanskje mange hundreår siden sist slagghaugene ble opplyst av fakler. Veldig vakkert, veldig stemningsfullt.

Stemningen ble trolsk gjennom skogen på vei mot smelthytteplanet, og innenfor muren på smelthytta ble historien om "kåppårplata som forsvant" fortalt til unge ører. Store, spente øyne fulgte med i alt som ble formidlet i i det flakkende lyset.
Fra smelthytta gikk turen opp på slaggtippene rundt hytteplanet, og ytterst på tippen mot elva ligger nok kåppårplata nedgravd... det er nesten helt sikkert...

På Grutseter kirkegård: "Tænk at vi kain sett akkurat her som kirka va!"

Vandringa gikk gjennom skogen, langs veien, over Krovollen, gjennom tunet på Sagvold-setra på Talleråsen og til Grutseter kirkegård. Spenningen steg - kanskje ville det dukke opp spøkelser her? Ungene gikk tett inntil voksne, og mange fant det absolutt tryggest å gå så nær guiden som mulig - bare i tilfelle...

Ingen møtte visst noe skrømt, men opplevelsen satte nok fantasien i gang hos de yngste. Som en av deltakerne sa da turen var over: "Pappa... Pappa, æ tru æ e littegrainn overtroisk æ ja"!

Turen gjennom skogen i augustnatta med bare fakler som vern mot mørket ble en magisk opplevelse for alle.

Tekst: Anne Mari

Bilder: Unni Løfshus