www.meldal.no

Se flere bilder fra korpsturen til Bornholm

På årets korpstur slo Meldal Skolekorps på stortromma – og klinket til med sin første utenlandstur siden korpset dro til England i det herrens år 2001, så langt tilbake at ingen av dagens medlemmer deltok på den reisen. Korpsets hovedkorps, aspirantkorps og drilltropp (i allefall to av dem,) vendte nesa mot Danmark og korpsfestival på Bornholm.

Ferien var knapt i gang for skolemusikantene før de igjen måtte opp tidlig for å kjøre buss. 570 km i bussetet ventet skolekorpset de neste to dagene, i tillegg til like store avstander vannveien. Østerdalen fløy likevel forbi i rasende fart, godt hjulpet av diverse filmer på skjermene, og samme ettermiddag innfant vi oss på ferjekaia i Oslo, klar for ombordstigning på ”Pearl of Scandinavia.” 17:00 gikk båten, samtidig som vi ble servert middag på åttendedekket, hvor vi kunne følge jernkolossens ferd ut fra Hovedstaden, helt fremme i båten.

Etter vel seksten timer til sjøs nådde båten København omkring halv ti påfølgende morgen. For å bruke tiden på noe fornuftig ble vi kjørt rundt på en kjapp sightseeingtur i den danske hovedstaden, før vi ble eltet igjen på det berømte Tivoli. Til de medbrakte foreldres lettelse var den absolutt heftigste karusellen stengt denne dagen.

På ettermiddagen startet siste etappe av turen, til Sverige over den mektige Øresundsbroen, til Ystad (”Årets Stadskärna 2006” i følge et skilt ved veien,) og derfra med ferge til danske Bornholm. Det Kattegat hadde snytt oss for i bølger og vind betalte Østersjøen tilbake med renter. Denne litt overdrevne vannaktiviteten førte til at vi gikk i land, veldig tullen’ i hove, i Rønne, Bornholm rimelig sent på kveld. Etter litt om og men fant vi et sted å sove også.

Meldal Skolekorps’ første aktivitet i forbindelse med festivalen var den såkalte ”Festivaldagen,” som gikk ut på å samle flest mulig korps på et sted innenfor et gitt tidsrom. 23 korps skulle på ulike vis ta seg frem til fotballarenaen i Aakirkeby, for å samles om tre fellesnummer. For å unngå en kakafoni av ulike marsjer samtidig, måtte korpsene stilles i kø, og sluses inn på arenaen. I tillegg skulle noen korps, deriblant Meldal, spille en minikonsert på byens torv. Dette innebar en del venting, både før, under og etter marsjering, og i tunge uniformer var det en velsignelse at Bornholm ikke klasket til med de voldsomste klimatiske forhold, slik øya er kjent for.

Vel samlet på arenaen etter en omfattende innmarsj, ble korpsene splittet opp og henvist til sine instrumentgrupper for fellesnumre. Over 900 skolekorpsmusikanter flokket seg sammen i en kolossal konsertoppstilling for å lage lyd i mengder. Etter to forholdsvis moderne stykker, ”St. Louis Blues,” og ”Haba Haba,” kom den folkekjære ”Gammel Jegermarsj.” Det låt såpass heavy at den ble kjørt to ganger, til glede for alle tromboner med triolløp.

En litt mer effektiv utmarsj ble fulgt av festivalens store sosiale samling, middag med påfølgende diskotek. Som krydring ble det også arrangert konkurranse i luftgitar på scenen, og Meldals representant Anders Lyngvær gjorde en energisk og forholdsvis teknisk korrekt figur.

Morgenen etter fikk vi selskap av Lade Skoles Musikkorps, som var vårt samarbeidskorps under festivalen, forent av vår felles dirigent Helge Rolstadås. Dagen ble åpnet med fellesøvelse utenfor ferieleilighetene i Æblehaven, for å repetere kjapt hva vi hadde gjennomgått på seminar noen uker tilbake. Turen gikk deretter til Joboland, en slags fornøyelsespark et stykke inn på øya, utstyrt med blant annet en veldig apefokusert dyrepark, et utendørs vannland og en såkalt ”Jobovaffel,” en svær vaffelkjeks fylt med tre iskuler, pisket krem, syltetøy, softis og med en krembolle på toppen. Danskene er gærne på iskrem. Overskyet vær og vind til tross, alle under 20 måtte ta en dupp i vannlandet og kjøre samtlige sklier minst en gang. Selv om det var fryktelig kaldt. Og kulde hindret ikke storparten i å stille seg i en 25 minutter lang kø for å kjøpe is etterpå. ”Jobovaffelen,” blir stadig mindre god jo mer kvalmende mett og kald du blir.

Men det var spilling vi var der for, og det innebar enda en innmarsj, som denne gangen skulle gå fra parkens parkeringsplass og gjennom parken, til en utescene. De to skolekorpsene Meldal og Lade marsjerte sammen, og dannet et av de større korpsene til stede. Med under en tredel av korpsene fra gårsdagen til stede ble det hele en langt mindre tålmodighetsprøvende affære, og uten uniform var det ikke fullt så farlig å slenge seg ned på gressplenen i ventetiden heller. Meldal og Lade var siste korps inn, og siste opp for å spille. Med utvidet spilletid kunne vi ta oss tid til både ”Declaration and Dance,” ”Crescent Moon” og ”Music from Cars,” og flere av disse sammen med korpsenes junior- og aspirantkorps. Konserten ble nok en gang toppet med ”Gammel Jegermarsj,” før korpsene ble sendt til sine respektive busser og ferieleiligheter.

Ferieleilighetene var av det brukbare slaget. Veldig brukbare faktisk, sengeplass til 6 (som vi ved egen hjelp utvidet til 7,) et fullstendig kjøkken, romslige bad, stor terrasse (i alle fall for oss på hjørnet,) og TV med 12 svenske, danske, tyske og polske kanaler. I tillegg var det lekeplass, visstnok en tennisbane, en motorisert trampoline og et badebasseng. Bassenget var bikkjekaldt, men slikt er det bare bekymrede mødre som bryr seg om.

Kvelden ble også brukt til sitt fulle, med kveldsomvisning på Hammershus festning, et av de bedre bevarte slottene fra dansk middelalder. I løpet av ca. en time og tre kvarter ble vi vist rundt i gamle ruiner av en passelig antrukket guide, som hadde plenty av historier hvor muligens rømningsaksjoner gjennom sanitæravløp og danskers mat- og drikkevaner nok vekte størst interesse blant det unge publikumet. Stedet hadde øyens definitivt vakreste utsikt, og i solnedgang var det en relativt magisk stemning på holmen over havet.

Siste hele dag på Bornholm skulle tilbringes i den idylliske byen Gudhjem, et kvarters tid fra vår base i Allinge. Igjen skulle vi holde konsert og marsjere med Lade Skoles Musikkorps, men også i tillegg spille vårt eget reportoar alene. I Danmark ligger det påfallende mange anker strødd omkring, og ved et av disse ble de to korpsene stilt opp til sin konsert. Meldal og Lade spilte henholdsvis ”Smoke on the Water” og ”Bruremarsj,” hvert sitt arrangement av ”Pirates of the Carribean,” før et fellesnummer. Deretter lå det an til marsj ned gjennom Gudhjems trange gater, og ut på kaia, hvor to andre korps også tok oppstilling. Som alltid toppet med ”Gammel Jegermarsj.”

Musikantene fikk deretter noen timer til disposisjon i byen, og de ble tilbrakt til utforsking, shopping og isspising, generelt pengeforbruk. For første gang denne uka tok været virkelig av, og sola skinte omtrent uavbrutt fra formiddagen. Så lenge vi sto i oppstilling i uniformene var dette strengt tatt en forbannelse, men for de frie timene var det ypperlig.

Dagen ble rundet av med en totalt uformell konsert, nærmest på impuls, utenfor ferieleilighetene, hvor noen av jentene som hadde anskaffet stråskjørt og blomsterkranser etter planen skulle danse Hula Hula til ”Haba Haba.” Av tilhørere var det et heller beskjedent oppmøte – men de få til stede fra Lade og noen få dansker som holdt seg på avstand fikk en virkelig unik musikalsk opplevelse i det vi først kjørte ”Haba Haba,” deretter ”Haba Haba” i halvannet tempo, og deretter ”Gammel Jegermarsj.” Selvfølgelig. Det hele gjennomført med en slags hawaiisk koreografi.

Retur var dagen etter. Fire av turens sju dager var avsatt til reising alene, og vi innledet den første av de to siste med å reise med en gedigen katamaran som feide over havet i 75 km/t. Sjøsyke var det ikke snakk om denne gangen, båten feide simpelthen alt vannet den kom over gjennom skiene og absorberte så godt som all rystelse. Bussturen til København gikk unna så det kvinte i 110, og vi satt med relativt god tid i Kongens by. Her delte vi korpset i to, noen spilte bowling i en eller annen innendørsby med ubestemmelig funksjon, resten tro til Købens største kjøpesenter, Fisketorvet, hvor de solgte pizzabuffét til umenneskelig lave priser. Også da fløy tiden fort. Og derfra var det kjent skuring. Danskebåten tilbake, buss hjem neste morgen og retur til Meldadal. Uten om og men. Takk for turen.