www.meldal.no

 

Vemodig solnedgang

 

Mørketida står foran oss. For noen er dette tunge tider. For andre er det en god tid. Mørket kan by på store psykiske problemer for noen, det høres ikke godt ut. De har min medfølelse. Andre lyser opp, bokstavelig talt, i denne tida. Det tennes lys i hus og hytter, levende lys gjør kosen større for de som trives denne tiden av året. En god ide kanskje, å tenne litt ekstra med lys, gjøre det beste ut av en ellers litt trist og mørk årstid. Noen blir trøttere av mørket og treng mer søvn. Så får vi det til, bør vi kanskje få med oss så mye dagslys og solstråler som mulig no utover, før alt blir mørkt.

 

Låg, gul høstsol er vanskelig å hanskes med for kamerat Canon,
men rørende vakkert er det når de siste strålene stryker varmt over høstlyngen.

Fruen, et noe snodig menneske....(jeg hører dere nikker fælt no...), blir mer og mer våken jo mørkere det er! Innimot årsskifte gjør kroppen (den litt velfødde...) omveltninger, blir urolig og varm, våken og ubegripelig kreativ. Bra? Joda, men når skal en stakkar sove da!??! Trøtt? Joda, det er ikke det. Fruen kan slepe seg trøtt og kura over golvet i åttetida om kvelden, for så å våkne til liv - til gangs - når andre sine øyelokk siger lenger og lenger nedover kinna . Varmen i kroppen stiger (familiesvakhet/styrke..) og de 34 (ved siste telling...) hjernecellene begynner kveldsøkta - nattarbeidet. Så da hjelper hverken varm melk, varm dusj, beroligende musikk eller tvungen øyelukking. Timeplanen utover er klar: Stor aktivitet i sene kveldstimer, urolig søvn, omtåket blikk om morgenen (ja, som folk flest altså!), robotvirksomhet på dagtid, rolige ettermiddager, før det hele starter på'n igjen. Ja ja, så vet jeg ihvertfall hva som kommer!

Hva jeg gjør? Hva er det jeg ikke gjør?!! Før i tida, da Fruen kunne kalle seg ungdom og bodde hos Bestemor, da vasket jeg huset rundt om natta! Bestemor våkna til grønnsåpelukt og barnebarnet var trøtt. Slepte seg så inni Surndaln på jobb, hjem for å trene, for så å vaske et nytt rom neste natt. Galskap! Men det kom da noe godt ut av den overvåkne(årvåkne?) jentungen. No, derimot, går det mest på bilder.... fartsfylt omgjøring av knipseriene! De e gøittj de!! Tida går, øya bli sår! Skriver'n spyr ut alskens flotterier og urovekkende fantasier! Data gjorde ikke Fruens søvnrytme bedre...
Men snart er det tid for utstilling av bilder i Meldal samfunnshus, 8.november. Og da må jo Fruen, som de andre i fotogruppa, være klar med flotte bilder til glede for alle de som er interessert i å sjå hva vi hobbyfotografene har å fare med. 
Og har dere ikke sovna enno, z z z z z..kan der rulle videre nedover og sjå på noen nedgangsbilder fra en nesten vemodig solnedgang på fjellet...

 

 

Varsomt og ømt er synet av nakne kvister som
grådig tar for seg av den siste solstreifen.

 

 

 

 

På nært hold lyser det av kvistene,
som stadig mister sommerens følgesvenner, de gule blada.

 

 

 

Alle vil så gjerne sole seg en siste gang.
De vinker farvel og venter tålmodig på neste dag.

 

 

 

Vi tiner alle opp av litt oppmerksomhet fra de med varme i blikket.

 

 

 

Ramsfjella fikk sole seg i glansen av et strøk av lys fra
en gul og døsig oktobersol.

 

Mørkelig hilsen fra Wenche   -   go' natt....