www.meldal.no

Men så er det no engang slik at jo klokere (les:gamlere....ugh..) man blir, desto mindre slike blikk får man. Akk, ja, slik er jo livets gang.... Man får vel være glad man allerede har tiltrukket seg et skikkelig støkke mannfolk som faktisk enno finner en rasende vakker (ja, er'e mulig!!). Som smiler lunt til skrømtet ved siden av seg om morgenen og som godtar baderingen uten å mukke. Ja, det er ikke til å tro.
Hadde jeg vært stinn av gryn, så hadde jeg skjønt det... heller skrint får'n si...(sjøl om ho kjem fra Rindaln..). Så er det vel kjærleik da. For når man mangler pæng, tenner(?..to er falske...ugh..), stemme og pensjonspoeng, skal man vel sørge for at han som sa JA til alt (ikke lite det gitt...) nedi Paris for noen år siden, har det best mulig. Og etter han blokka ut blodårene noen måneder etter vielsen, er det jo håp for at jeg får ha'n lenge enno!! Så får vi håpe at Fruens blodårer ikke har tatt skade av all laden og cola'n opp gjennom åra...gulp....Og være glade vi er såpass som vi er. Det kunne ha vært verre... Vi kan ikke alle bølge oss elegant over jordens overflate slik som svanen. Sjøl om Fruen og svanen nok er like kvite for tida... isj...
Ekteparet fra Havebyen vart som tidligere nevnt, skikkelig imponert over Gardasjøen. Det sitter enno i kroppen. Naturen blenda oss, sjøen var innbydende og tempoet var som her hjemme på Torvet - rolig og behagelig. Slikt glemmer man ikke så lett.
Så da får sjåarane igjen bli med (eller ikke...) en tur og skue utover vatnet og svanen som virkelig slo på sjarmen....

 

 Rundturen rundt Gardasjøen gjorde inntrykk.
Været gjorde sitt til å skape rett stemning.

 

 

 Så møtte vi denne sjarmøren.
Var det Fruen den sikla etter tro....
innbilsk?..næ, ikke no' spesielt vel..

 

 

 

SLIK - mener Fruen en svane skal sjå ut!
Sjekk nebbet.
Nebbete i rosa...... f..f...fruen.? 

 

 

 

 Så tok jeg meg da tid til å tegne den...

 

 

Da var jeg så godt i gang med pensel og blyant
at jeg like godt malte dette før sola gikk ned...

 

 

 

 

Sjarmøren fikk nok og tok til vingene.
Det gjorde også vi noen dager etter.

Svanende hilsen fra Wenche    -   kvit og nebbete..? aldri...