www.meldal.no

Det heter at det ikke er dårlig vær, bare dårlige klær, men noen av sommerens regnbyger har ikke vært trivelige turkamerater. Men det slår aldri feil, vi Trøndere tror alltid på bedre vær. Så når verste skura har gitt seg er det bare å gå ivei.

Jølhaugen er utgangspunkt denne kvelden, og selv om skodda/skylaget dekker alle de høyeste toppene, ser det ut som vi kan få en tur uten regn i håret. Første kilometeren er oppgrusa, så det er lett å gå og vi legger optimistisk ivei. På første setra er det folk på plass, og det er alltid trivelig å se at husa er i bruk og blir vedlikeholdt.

Sannelig bryter sola gjennom skylaget så det blir lyst og trivelig. Av en eller annen grunn finner ikke myggen meg det minste attraktiv, men turfølget finner forholdsvis hurtig fram myggspray og klager på de nødvendige insektene. Det meste rundt oss ville jo forsvinne hvis vi ikke hadde insektene til å sørge for bestøving.

Sola lyser opp en gammel setervegg.

En ting blir vi enige om; skogen er grønn. Vi kan alltids bli lei av regn og atter regn, men solsvidde skogsider er ikke noe fint syn. Det slipper vi i Trøndelag.

En interresant plante vekker oppmerksomheten.

Tettegress hører til blærerotfamilien og kan bli 10 - 15 cm høy.Det er en flerårig urt med blad i rosett som er trykket mot marken. Bladene er slimete og gjør at insekter setter seg fast. Planten inneholder fordøyende enzymer, med andre ord, den er kjøttetende! I sannhetens navn; den tar bare veldig små insekter. Jeg har lært at i gamle dager brukte de denne planten når de skulle lage tettmelk.

Så er det noe annet som fanger oppmerksomheten.

Hva er det som gjør at folk slenger fra seg en papirbleie i veikanten slik?

Etter å ha brukt litt tid på å diskutere dette uforståelige tema, fortsetter vi innover i retning Jøldalshytta. Etter hvert oppdager vi at himmelen blir mørkere, nærmest blåsvart, og vi aner uråd. Etter noen minutter ser vi at Jølfjellet og Svarthetta blir skjult bak en grå vegg, og Svartådalen forsvinner i disen. Da snur vi og setter opp tempoet litt.

Sannelig går det bra, regnet tar oss igjen idet vi kommer til grinda på Jølhaugen. Men vi tåler da litt regn, og det begynner ikke å regne skikkelig før vi er i bilen på tur hjem.

Takk for turen.

Tekst: Aud Inger

Foto: Eli Anne